Fokstugu Fjellstues historiske røtter er nært sammenvevd med pilegrimsvandringens begynnelse i Norge. Det var kong Øystein Magnusson, som rundt 1120 iverksatte byggingen av sælehus, for å gi de første pilegrimene som var på vei til hellige Olavs grav i Nidaros, en sjanse til å komme levende over Dovrefjell. Overlevelse har siden da vært nøkkelordet for Fokstugus eksistens, akkurat som ansvaret for å ta imot og hjelpe ferdafolk og vandrere. Fokstugu var skysstasjon fram til 1930-tallet.

I dag er sauehold hovednæringen på Fokstugu. Med sin beliggenhet 1.000 m.o.h. midt i Dovres nasjonalparker, er gården en av Norges høyestliggende helårs jordbruk. Laurits Fokstugu er den ellevte generasjonen på gården. Jordbruket driftes av sønnen Erlend Fokstugu. Fjellstuen driftes av datteren, Ingrid Fokstugu.

Etter et opphold på nærmere 500 år, søker pilegrimer på vei til Nidaros igjen nattely på Fokstugu slik de gjorde før Reformasjonen, år 1536. Vandrere på vei over Dovrefjell, ornitologer som besøker Fokstumyra Naturreservat og dagens stressede mennenske som søker stillhet på retreat, er også faste gjester på Fokstugu Fjellstue.

Gjestene bor i Fjellstuen fra 1800-tallet, bevart slik den opprinnelig var med møbler fra generasjoner av fjellstuedrift. Bygningene er fra skysstasjonens tid og har personlige soverom med gode senger, peisestue, velutstyrt kjøkken, spisestue og moderne dusjrom/wc.

Fokstugus vigslede kapell, Guds Huset, er åpent for alle hver dag. Om sommeren holdes pilegrimsvandringens tradisjonelle tidebønner her med prester og biskoper fra Den Norske Kirke, og med liturgi fra Nidarosdomen.