Om Guds Huset

Guds Huset er selve reisens mål og mening for de fleste livsvandrere som besøker Fokstugu Fjellstue i dag.

Enten man kommer dit via et enslig skispor og høye snøfonner en vinterdag, eller som pilegrim, båret av fellesskapets varme sang en strålende sommerdag, står Guds Huset der, åpent og trygt, og tar imot hver enkelt besøkendes lengsel og sårbarhet.

Selve navnet formidler hva dette stille stedet dypest sett handler om: Her står Gud klart og tydelig først, fulgt av det vigslete huset, det hellige stedet markert med stor H: Guds Huset.

Dette gamle gårdshuset fra 1700-tallet ble vigslet i juni 2010. Siden da har døren stått åpen for alle, hver dag, året rundt.

I løpet av de tre sommermånedene blir pilegrimsvandringens tradisjonelle tidebønner ledet av prester og biskoper fra Den norske kirke.

Uansett årstid eller anledning for besøket, så innbyr dette enkle tømmerhuset til stillhet og ettertanke.



                                            Guds Huset er en meditasjon i seg selv.


Her på Fokstugu er du omgitt av fjellheimens karrige natur. For å oppdage det lille i dette veldige skaperverket må du stoppe opp under vandringen; bøye deg ned og la deg forundres over jordens mangfold og grunnleggende storhet.
Berit Okkenhaug



Guds Huset gjenspeiler noe av fjellets enkle skjønnhet, noe av dets grenseløshet oppover, utover og innover.
Berit Okkenhaug



Stans og lytt til tausheten.                                                                                                                        

Fall til ro og kjenn på freden.
Berit Okkenhaug



Lytt til det evige bruset fra Foksåa utenfor døren. Gå fram til alterveggen og les de innrissede ordene om tørsten, om lengselen etter å fylle sitt indre.
Berit Okkenhaug



Se på den enkle mosen mellom veggens tømmerstokker, så tynn og skjør den er. Likevel gir den beskyttelse og varme til hele Guds Huset i vinterstormen. Skjørhetens overflate skjuler uante egenskaper.
Berit Okkenhaug



Oppdag hverdagens liv som gjemmer seg bak hvert redskap laget av jern fra oldefars smie her på Fokstugu. Over hundre år med arbeid på åkrene rundt oss, stilner her inne til fred. Det levde livets ordløse tiltale.
Berit Okkenhaug



Kjenn på bokskapets ujevne kanter, som lammene gnagde på da dette huset var et sauefjøs. I dag rommer det Guds Husets bibler på mange språk. En deformert verdighet.
Berit Okkenhaug



Følg de to veiviserne i korset på alteret. Den ene viser oppover mot relasjonen Gud – menneske. Den andre viser utover mot relasjonen menneske – menneske. Korset er laget av en bruksgjenstand. Korset skal brukes til hverdags. I begge retninger.
Berit Okkenhaug



Bøy deg ned mot alterets hvite stein. Følg mosens underfulle mønster. Du må gå ned på kne for å se storheten i det lille. Ikke bare i fjellet.
Berit Okkenhaug



La deg berøre av korsets opphøyethet, hevet over jordkloden med dens breddegrader og lengdegrader. Denne lysgloben ble laget og gitt av fanger i Ringerike fengsel med ordene: ”Vi kan ikke selv være her, men vi vil være med og holde lysene i Guds Huset”.
Berit Okkenhaug



Tenn et lys i ettertanke.

                    Kristus sier: ”Jeg er verdens lys”.
                    Kristus sier også: ”Dere er verdens lys”.

                                                                                                                                                                                                                 
Berit Okkenhaug



Når du nå går ut av Guds Huset, ta med deg Fokstugus avskjedshilsen til hver livsvandrer som forlater dette stedet:



                                          Gå med Gud!
Berit Okkenhaug